Hysterisk morsom og utrolig flau til tider




Hyggelig samtale med meg selv

Jeg lnte mobilen til mannen min en gang for ringe til min egen mobil i hp om finne den frem fra mitt seneste gjemmested. Mobilen viste seg ganske raskt befinne seg midt p lret mitt i bukselommen og det skrek og jamret seg over innkommende annrop, dermed tok jeg selvflgelig telefonen og hrte min egen stemme svare hei i mannen min sin telefon som fortsatt hvilte mot ret. Sakker om konomisk samtale med seg selv.. Kanskje jeg burde vurdere "fri familie"?

Ikke glem bomme p sppelskassa!

Utrolig, men faktisk sant.. som om jeg talte i tunger, s kom denne setningen rasende ut av snakketyet en gang mannem min forstyrret meg i det jeg prvde parkere utenfor butikken.
"N var det like fr jeg dret i glemme ikke bomme p den sppelkassa!"
Det kan vre en real hjernetrim vri setningen til noe fornuftig, men jeg glemte heldigvis ikke bomme p sppelkassen.

Den alle hrte men ikke fortalte om

Jeg vknet dagen derp (en gang i min ungdomstid) og flte meg i tradisjon tro ikke fullt s lekker lenger etter en natt med tung yenskygge og massiv maskara som har massert seg inn i kjakene, og en murrende hodepine som trofast flger meg dagen etter en fest. Det handler om overleve oppvkningen og komme seg hjem i dusjen.

Jeg tuslet inn i stuen hvor en venn av mannen min bodde og skulle sl meg ned i sofaen med mannem min (var da relativt nyforelsket enda og hadde klart holde mystikken gende) og de andre.

Og der kom den.. Helt uten forvarsel en rliten fjert! Og det var tydelig at samtlige tilstedeverende gjorde sitt beste for holde masken. yeblikket unnslapp, jeg kunne fint dratt en spk om at prinsesser fiser de ogs, og redde en liten promille av stoltheten min, men n var det bare redvende stillhet og jeg ble sittende med et ansikt som nok var blitt rdere enn strengt tatt kledelig..

English for dummies please

Jeg var nesten seksten og svevde rundt p rosa skyer p syden ferie med musikkorpset jeg spilte i. Jeg hadde det som plommen i egget, sol, venner, paradis og en gutt som sto solgte ntter p gatehjrnet som flrtet penlyst med meg. Jeg gjorde meg selv dum og tillot meg selv tenke at han sikkert ikke la an p enhver lyshret jente som gikk forbi nttene hans (haha).

Jeg falt selvflglig pladask, det var da tross alt ikke hver dag man fikk sjekkerplikker og ntter sendt etter seg, s jeg tenkte jeg skulle fortelle ham litt om meg selv. Jeg var en kjent popstjerne fra Norge - eksotisk ikke sant? Han kunne aldri vite sikkert at jeg ikke faktisk var en ekte kjendis, men p en eller annen mte sprakk coveret fort og jeg innrmmet at jeg spilte i et musikkorps. Alts kort oversatt p min flytende engelsk "I'm playing in a music corps"....


Om du ikke skjnte den, s trenger ogs du et kurs i English for dummies;)

Noe tygge p..

What is a teacher? I?ll tell you: it isn?t someone who teaches something,

but someone who inspires the student to give of her best

in order to discover what she already knows.
...Paulo Coelho

Stikkord:

"Lnnings-kebab" vs. redde 500 barn



Valget var enkelt, til tross for at familien lever p minste sats fra Nav. Vi har fint rd til dette, selv om det til tider kan vre vanskelig til f hjulene til g rundt og flge levestandarden vi er vant med her i landet. Ikke det at jeg er ute etter hste heder og re for min storsinnethet, men for sette ting litt i perspektiv for oss rike nordmenn. S tar jeg meg friheten til spille litt p samvittiheten din ogs. Har du strengt tatt ikke rd til redde 500barn fordi syns du fortjener noe snacksy mat p lnningsdagen? Eller kanskje hver dag? - for de som skulle hatt midler til dette?

Jeg fikk en pen giro fra Unicef i posten, og tenkte som s at jeg bidrar med en hel del utfra hvilken inntekt jeg har. S den frste tanken var legge den i papir sppelet sammen med berget av reklame jeg tok inn fra postkassen.

I det jeg byde meg ned for legge det i papir dunken oppdaget jeg plutselig at det sto 230kr som et av valgene donere, og jeg falt i tanker. 230kr er nyaktig det belpet jeg og Jon-Kenneth bruker p kebab i Sverige hver gang vi fr lnning. Det mtte vre et tegn.. S denne mneden ble det redde 500barn i stedet for to kebabtallerkner. Og vet du hva? Dette smakte mye bedre:) :)

N hper jeg at jeg har farget deg en smule ved dette innlegget. S mange mennesker trenger hjelp der ute. Det betyr ikke at du aldri skal unne deg noe, eller at du ikke skal vre rik uten drlig samvittighet for vifte litt med pengene dine. Men alle kan gjre litt. Nesten samme hvor lite penger du har. Jeg er kun to kebabtallerkner fattigere;)

Stressmestrer: Ti bud for en stressfri hverdag:)

Noen ganger gr livet forbi i en forykende fart. Alt handler om hva man skal gjre etterp og nr kvelden kommer og man egentlig skal sove, har i allefall jeg en lei tendens til gruble over fortiden. Jeg er ogs en av de som konstant m ha noe glede meg til, selv om jeg har et fint liv.

Jeg husker da jeg var liten, s begynte jeg telle ned dagene til julaften den sekstende august, for da var bursdagsfeiringen over og det var p tide finne neste store hydepunkt. Heldigvis kom det flere hydepunkter p veien dit, og godt var det, for da man var liten s virket de 130 dagene det var igjen til jul utrolig lange.

I dag gr tiden fort, jeg husket ikke sist jeg kjedet meg, og selv om livsstilen min ikke virker mest stressende finnes det mer enn nok stresse over. Det er som de sier med tiden. Jo mindre tid man har, jo mer fr man gjort. Jeg har myyyye tid, fr ikke gjort en dritt og dermed s synes jeg at legetimen jeg har neste tirsdag er et digert stressmoment. Da er liksom hele neste uke opptatt. Det tar sikkert en hel time, samlet med kjring, venting og selve konsultasjonen... Jeg vurderer utsette den timen, jeg har det alt for travelt (!).

Okei. Riktig s ille er ikke tankegangen, det var snarere for illustrerer et poeng. Jeg har mye tid og har dermed mye tid til sitte bekymre meg. Og dermed ironisk nok er jeg en superstressa person i skikkelse av en som for yeblikket sitter tilsynelatende bekymringsls, med stussen godt plantet i sofakroken og blogger.

S under denne overflater lurer det alts stress og bekymringer av bekymringsverdig stort mangfold. Derfor fikk en stressmestrings bok i bursdags gave av mine to kjreste, i r. Anbjrg Stre Htuns "Stressmestrer - ti bud for f en hverdag med mindre stress og mer overskudd".
Og jammen trur'u'ke den funka! :)

De ti bud var definitivt noe for meg:) Det virker som oppgavene foran meg krymper og jeg kjenner at jeg klarer samle overskudd til langt mer en en legetime i lpet av uken.

Tingen for meg var kanskje aller mest det sette av tid til hvile. Til meditasjon, eller til lese en god bok. S n slr jeg av tv'n en god stund fr jeg legger meg om kvelden, passer p f meg frisk luft og har laget meg en ukeplan som inneholder bde fornuftigheter, legetimer, trening og hvile <3

Jeg kjenner meg mer energisk allerede! Men det er klart at man m legge sjela si i det da, boka er ikke en tryllestav heller ;)

Kjp den p

Min karriere - smertemestring

Mitt min profesjon:

  • Smertemestring

Ndvendige kvalifikasjoner for jobben:

  • Ha kroniske smerter
  • Ha en godt forholdt til paracet osv..
  • Tolmodighet - ikke g p veggen av ventetiden p legekontoret
  • Vre fleksibel i forhold til arbeidstid - konstant vakttjeneste uten ekstra tillegg
  • Det er en fordel ha gjennomgtt en lengre studie av advokat virksomhet da man til enhver m motta spyskiske slag mot ansiktet i form, redusert lnn,avslag p sknader, og ingen forstelse fra lnnsutbetaleren og dermed mtte replisere dette med formelle brev, sknader og ukesvis med ubesvarte telefoner.

Lnn:

  • Minste mulige takst fra Nav

NB: Det er ikke mulig ske om fri fra arbeid til ferie eller noen form for avspasering, da dette er en heltidsjobb i ordets bokstavelige forstand.

Okei, s hres jeg en smule deprimert ut n, men jeg m faktisk innrmme at jeg heller har en nyvunnen flelse av styrke nr jeg leser om min karrire hittils i livet. Jeg har nok truffet p en av de hardeste kariereveier man kan finne, s da kan jeg vel smigre meg med tanken om at jeg faktisk er ganske s hardbarket og gir meg selv en klapp p skulderen. Det er bare s synd at jeg ikke kan sette de siste sju rs arbeidserfaringer p cv'en den dagen jeg blir frisk og skal ut ske jobb.


Jeg husker at jeg pleide unng folk jeg ikke hadde sett p lenge. Man kan jo tenke seg det selv etter ha observert at alle rundt seg har rast ivei med spennende skoler og begynt p karrirestigen, mens man selv m svare at man er "hjemmevrende", nr folk lurer p hva du bedriver dagene dine med. Vel, jeg har funnet mten bekjempe skammen over fle seg unyttig og har dermed pyntet litt p sannheten : Jeg jobber med smertemestring. Og jeg forteller det med hodet hevet!

Hvor var det du sa at hunden var begravet sa du?



Jeg hadde en samtale med psykriateren min her om dagen (det er forresten ingen skam innrmme at man er litt syk i hodet av og til..). Vi snakket om hvorfor jeg aldri helt blir kvitt sjokolade-pizza-cola-vekten min. "Men jeg syns det er s vankelig", klaget jeg. Og han repliserte med det samme at det var bare gjre det. Oppi hodet mitt foregikk det en liten krig. Den ene hjerne halvdelen skjnte hva han mente, mens den andre protesterte villt og mente p at det mtte finnes en annen lsning.

Hvilken lsning den ene hjernehalvdelen var p utkikk etter er enda uvisst, s jeg endte opp med g til plan B og skryte av meg selv fordi jeg hadde redusert hvert brdmltid fra en og en halv skive til bare en. Det er jo en tredjedel av hvert brd mltid det! Det m vel i jsses navn (i Jesu' navn) utgjre minst halvparten av de 21 kiloene jeg har igjen g ned!

Vel, s har jeg kanskje et fnugg mer fornuft i topplokket enn det der, men det var det beste jeg hadde tilby av mot-argument for yeblikket, s jeg tok til takke med det. "Men hvorfor skal det vre s vanskelig?", klaget jeg igjen. For meg er dette sprsmlet nesten strre enn det sprsmlstegnet jeg ville satt ved min egen eksistens."Nettopp der ligger hunden begravet!", utbrt psykriateren og fortsatte med at jeg rett og slett mtte innse at det var vanskelig og vre villig til gjre det som er vanskelig for n mlet mitt. "? Ja vel.." Jeg tittet ned i hendene mine mens alvoret sank innover meg..

Det skal vre vanskelig..

I'm a goddess, and you better notice



Jeg har nettopp avblst mitt forsk p senke hjerterytmen og lytte til pusten, i et forsk p finne min indre gudinne. 20 minutter virker s uutholdelig lenge sitte stille ikke tenke, nr min personlige rekord i tvinge stemmen oppi huet til holde kjeft, er p noe snt som tte sekunder. (Jeg er forresten ikke helt sikker i mine kilder, jeg tenkte jo ikke s, s da telte jeg ikke sekundene heller..)

Jeg satt nettopp leste i en gammel utgave av Mat Og Helse, som skriver om fire ukers plan for livsstilsforandring, noe som virker veldig apellerende til meg, rett etter inntaket av en diger skl med coco pops og melk, som srger for holde blodsukkeret skyhyt. Etter fem avsnitt kom jeg til underoverskriften "Hellig tid for deg selv" som anbefalte 20 minutters egentid hvor man skulle fokusere p pusten. Supersnuppa mi sover og elsklingen er hos far, sin s jeg benyttet muligheten og lukket ynene.

Ahh... s deilig ikke tenke p noe.. Husk pusten n da Hanne.. Dype ndedrag.. Ahh.. snn ja.. Nei, forresten, dirigenten p koret sa at jeg skulle puste helt ned i magen. Okei, magen blser seg opp som en tromme, det kan jeg se, selv med lukkede yne. Nja.. jeg gjr jo dette nettopp for slanke meg.. ja, det stemmer det, jeg skulle ikke tenke p noe..

Jeg titter p klokka det har gtt ett og et halvt minutt.. Hvor var jeg? Jo, ikke tenke.. Ikke tenke.. Ikke tenke.. nei, n tenker jeg jo konstant p at jeg ikke skal tenke.. Skulle blogget om dette her vettu.. Hvor hpls jeg er som ikke kan legge fra meg tankene i et og et halvt minutt engang. Ikke gi opp! Ikke gi opp! Jeg syns liksom at jeg kjenner at hjerterytmen senker seg.. Fantastisk! Ikke glem puste med magen Hanne!!

Ohoy.. Prv hent deg tilbake til da du gikk hos psykomotoriske-fysioterapeuten - vidunderlige Carla. h, jeg savner henne, jeg har aldri slappet av s godt som jeg gjorde hos henne. Jeg syns liksom jeg kjenner at hun strekker meg ut i alle himmelretninger for s la meg ligge helt i fred og nyte stillheten. Ahh.. Vent n litt! Slappet ikke jeg akkurat av litt n?

Vel, dette var et lite utdrag av hva som foregikk i hodet mitt i lpet av de ti minuttene det tok meg innse at jeg faktiksk ikke hadde samlet sammen s mye som et yeblikk med sinnsro.

Nr jeg frste tenker p dette med sinnsro s er det med stor skam jeg innrmmer at jeg ser p "Den andre siden" i ny og ne. En sjelden gang i mellom handler det om ting jeg ikke tror er helt bort i veggene, og foruten om dette s elsker jeg se p disse gravalvorlige damene p hyre side av skjermen som er med p omtrent alt gjestene serverer av galskap. Jeg tror helt sikket de har evner, men..

Uansett, det jeg skulle fram til var en episode som handlet om dette med finne sin indre gudinne. Ja, takk gjerne, hvis du sier jeg egentlig er en vakker gudinne, s tar jeg med meg den! S om jeg bare klarer finne roen og puste med magen uten tenke p kordirigenten (Raye Walter - en fantastisk god mann:) ). S kanskje jeg til slutt finner en vakker gudinne her inne. I mellomtiden fr jeg ta til takke med vre en tidvis vakker ung dame, med hyt blodsukker :)

Jeg skal foresten lese ferdig artikkelen og se om jeg etterhvert kan legge til slank p listen min;) Verdt et forsk!

Headhuntet hjemme i min nedslitte sofa



Til tross for en hemningsls leserstatistikk p hele ni lesere p bloggen min denne uka, har jeg faktisk blitt headhuntet av VIP Magasinet p grunn av bloggen. Jeg satt med den lille overtrtte prinsessa mi p armen i halv ti tiden p kvelden (Ja, jeg vet det hun burde sovet for lenge siden. Prv f en ettring til forst seg p det du!), da det plutselig ringte i telefonen og det dukket opp et ukjent nummer i displayet.

OMG! - er det det ungdommene sier n til dags? Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan han hadde funnet meg. Det er tydeligvis ikke snn at man bare kommer over denne bloggen snn helt uten videre, da hper jeg i tilfellet at jeg hadde hatt mer enn ni beskende i uka, om s de ikke var interressert i mine bekjennelser til nett loggen min, men bare streifet innom en tur.

Jeg hadde ikke sendt ut noen sknader om jobb, og jeg hadde heller ingen erfaring med jobbe som journalist, men s bare ringte de meg ut av det bl og serverte en stor mulighet p slvfat rett i fanget der jeg satt i den nedslitte sofaen min. Det er da man virkelig begynner tro p mirakler. N har jeg liksom den instillingen om at alt kan skje nr som helst. Fra n av kommer jeg aldri til se helt bort ifra at det kanskje ringer noen p dra hvert yeblikk, og vil gi meg en milion, eller et hus eller en ny garderobe.Samme hva egentlig, jeg er ikke kravstor.. :)

N har jeg sittet i timesvis studert VIP Magasinet og forberedt meg til intervju med pr. ansvarlig hos klesdesignet Sophie Faroh. Nerver i hyspenn, jeg hper de vil trykke artikkelen min!

Pupper eller ikke pupper. Dette er s definitivt tidenes beste serie!



Jeg sitter for yeblikket med rulleteksten etter den frste episoden av sessong fem av Sex og Singelliv rullende over skjermen i bakgrunnen. Jeg skulle gjerne likte kalle meg den stolte eier av en skoeske med seks sessonger i selv, men m for yeblikket ta til takke med lne fra min venninne Inger.

Jeg har Sex og Singelliv maraton, i den forstand at jeg har brukt et godt r p komme meg til frsten av sessong fem. Snn er det nr man har blitt mor. Da bytter man ut vinen med druejuice i vinglasset og nyter bruddstykker av en maraton i en og en halvtime av gangen.

Denne episoden er rett og slett, fantastisk morsom. Stakkars Carrie, blir til stadighet stende face to face med venninnenes pupper, dette uten ha bedt om det selvflgelig. Og selv om det kan virke vre en innbydende id se akkurat denne episoden, for eventuelle hankjnn som skulle finne p lese dette innlegget, vil jeg bare skrive en liten advarsel om at et av disse peepshowene dreier seg om et par meeeget melkesprengte pupper. Og pupper som er sprekkferdige av melk er stort sett mye finere inne i bh'en sin der de hrer hjemme(!)

Pupper eller ikke pupper. Dette er s definitivt tidenes beste serie!

Skl:)

Jeg fant belnningen min:)



I forrige innlegg skrev jeg om min nylig oppndde milepl p fem kilo vektreduksjon. Hurra! Den kommer jeg til leve lenge p:)

Det ble ikke lange negler i belnning, og ikke en hudpleie time. Heldigvis ble det ei heller en stabbel vafler slik jeg pleide feire. I stedet endte jeg opp med nye kjole og nytt strsj! Ille fornyd selv om jeg ikke er en sylfide riktig enn:)

Ha en fin dag!

Les mer i arkivet Januar 2012 September 2011 August 2011
hits